Sterke opplevelser

Det er en stund siden jeg har gitt "lyd" fra meg. Jeg har fått være med fjortisen's klasse på tur med Hvite Busser.
Det blir en del bilder her, fordi jeg syntes alle var like viktige.
De to første bildene er fra Auschwitz og A-Birkenau. Porten i kollasjen er fra A-Birkenau, og mye brukt i filmer fra den andre verdenskrig.


Sterk symbolverdi i denne endestasjonen, her går togskinnene direkte til gasskammerne.
Sterke opplevelser for en tøff fjortis. Dette er fra Kvinneleiren Ravensbrück. det er viktig å huske på at kun arbeidskraft var av betydning for Nazistene, og nyfødte barn ble øyeblikkelig tatt fra mødrene, man vil ikke tenke på hva som hendte dem.

Også i Sachsenhausen ser vi den kyniske beskjeden "Arbeit macht frei", sannheten var at friheten var gjennom røyken på krematoriene...

Litt hyggelig i dette innlegget. Vår kjekke bussjåfør måtte parkere bussen en dag på grunn av kjøre-og hvile-reglene, og da tok har seg tid til å vise oss til den jødiske bydelen i Krakow. På den flotte restauranten hvor vi spiste lunsj, ble den kjente filmen Schindlers liste innspilt.

Fjortisen fikk legge blomster ved minneplaketten i Sachsenhausen.

I en av jødebrakkene i Sachsenhausen var alt klart for fremvisning og storbesøk, men om natten kom nynazister inn i leiren og tente på brakka.

Denne bamsen mottok museet i Ravensbrück fra en mann som hadde fått den. Den opprinnelige eieren var en 4 år gammel gutt som ble ført til leiren sammen med sin mor. Under innmarsjen mistet ha den, og nazistene godtok ikke at han bøyde seg for å plukke den opp... Han kom ikke lenger i livet...En dame som kom bak tok med seg bamsen og ga den til mannen som nå ga den til museet.
Det er så mange grusomme historier fra denne leiren, og jeg vet ikke om det er fordi jeg selv er mor, at de sterkeste reaksjonene kommer her..?

Denne innsjøen ligger rett utenfor leiren, og ingen i leiren visste at den lå der. Det er en grotesk kontrast at leirkommandanten kunne gå fra de grusomme forholdene i leiren og hjem til sin egen familie for å kose seg ved innsjøen.

Her la vi ned en rose hver for å minnes de som satt i denne leiren.

Det finnes miljøer fremdeles i dag som benekter disse hendelsene, derfor er dette en viktig erfaring å ta med seg. Det er sterke opplevelser både for ungdommene og oss voksne, men vi får tåle å felle noen tårer. Jeg mener det er viktig å ta med denne erfaringen videre til vår egen tid. Om det ikke er i samme skala, blir fremdeles folkeslag forsøkt utryddet bare fordi de eden de er. Jeg mener vi kan trekke sammenligninger til Hutuene i Afrika, til Palestinerne på Gasa, og enda flere grusomheter rett utfor stuedøra vår.

Jeg vil avslutte dette innlegget med noen ord fra Martin Niemoeller:

..og så tok de meg...

De tok kommunistene, men jeg sa ikke noe

for jeg var ikke kommunist.

De tok sosialistene, men jeg sa ikke noe

for jeg var ikke sosialist.

De tok fagforeningslederne, men jeg sa ikke noe

for jeg var ikke fagforeningsleder.

De tok jødene, men jeg sa ikke noe

for jeg var ikke jøde.

Så tok de meg, og det var ingen igjen til

å si noe....