Fjelltur

Ut på tur aleine,

Frida og jeg ...

Det skal bli kjekt når hun blir litt eldre,

og tåler litt lengre turer.

.

Vi gikk opp Alpintanlegget på Ørskogfjellet.

Oppturen gikk på nordsida av trekket, men gikk sørsida

ned igjen, og tror nok sørsida vil være mer barnevennlig.

Uansett; når man er oppe, er det lett terreng videre..

Jeg ser for meg å ta stortrekket oppover med langrennski

og gå innover fjellet...begynner å glede meg til snø nå...

Her ser jeg bortover Vargura

Blåklokker i ura langt oppe på fjellet.
Hvem skulle tro at vier kunne være vakker...
Humle i full gang med vinterforberedelser
jeg fant, jeg fant...
Ei gammal Bjørk med skjegg...

Greier ikke helt å bestemme meg om dette er Rome...

Må vente litt til før vi kan plukke

Einebær til høstens Hjortemiddager...

Jeg har hatt en deilig tur på fjellet ovenfor hytta,

og gleder meg allerede til høstferien...

Da er Frida noen måneder sprekere, og sekken

skal lades med motivasjonsposjoner for barna.

God tur.

Ellingsgardsetra

Vi har vært på Ørskogfjellet på hytta,

og tok en ettermiddagstur rundt hytteområdet

for å lufte

både minsten og bikkja...¨

Mange fine hytter å sjå.

Vi har ikke rukket å male rekkverket...
Spennende for minsten og skremmende for mamma..
Snekkeren og Minstemann gikk nedover i elva
mens Frida og mamma gikk på land...

Vargura-Aksla
og Alpinanlegget
Frida nøyer seg med å sjå på klatringa...
Mye energi i en 6-åring...


Tenk så flott denne kunne blitt om eierne ville...

Frida vil ha kvilepause som vanlig....

er alle Golden Retrievere slik????
Mye spennende på tur...

Vi har kost oss på Ørskogfjellet

noen dager, Tanta fra Oslo har vært med oss,

og vi har hatt Amerikabesøk...

Et hundeliv

Vi bestemte oss for Golden Retriever.

En av grunnene var at det skulle

passe vårt aktivitetsnivå...

Men en hund som ikke vil gå tur...så rolig er vi dog ikke...

Bare hun kommer seg noen meter unna huset,

resignerer hun, og vil gjerne på tur likevel..

Frida er blitt 10 uker, og lek med barna er det

morsomste, selv om det ofte er litt for høyt der

de hopper...da hører vi et hyl og ser en trillende hund..

men hun klatrer opp igjen og hopper sammen med barna..

" Gla' jeg ble med likevel"

Men blir sååå sliten, og en hvilepause gjør godt.

På tur til Røros

Når vi først var i området, måtte vi en tur til Bergstaden

her klatrer minstemann på slagghaugene.

Den hysteriske mora fikk klar beskjed:

"mamma, e e stor gutt no, e e 6 år så e klare å passe me..."

Mange morsomme kunstnere i Røros
Minsten syns det var litt skummelt og veldig spennende
på gruvemuseet i Bergstaden

Mora fant noen inspirerende motiv ho også...

Her er de gamle husene godt bevart

Kirka på Røros

Minsten i full aktivitet på slagghaugene

Minstemann og snekkeren ble veldig imponert

av modellene på museet

Vi kosa oss masse på turen til Trøndelagen,

jeg bør vel kanskje lære meg å dra oftere på tur,

men er fryktelig treig..

Ha ei super uke

Fjelltur i Trøndelag

Vi har faktisk vært på tur...

Turen gikk til Ålen, like sør for Røros.

Minstemanns onkel og tante er turglade folk,

så vi tok med barna og lille Frida på fjelltur.

Målet var å komme til "vinkelen", her var en gammel taubane

til bruk for kobber og jern-utvinning. Her har vært gruvedrift

i 2000 år.

(http://www.holtalen.kommune.no/Tjenester/Kultur-og-fritid/Kulturminner/Jernvinneanlegg/)

.

Minstemann berger Frida fra den skumle bekken...

Her kan vi se hvordan bjørka har kjempet mot snøen i flere år.
Snekkeren og broren
Kjekk niese er også sprek turgåer.
Frida som er på sin første lengre tur, koser seg enda.

Her har vi nådd "vinkelen"

Dette er lett terreng å gå i, både for barn og små valper.
Her ligger gammelt maskineri igjen fra kobberutvinningen.

Spennende for minstemann, og en god turmotivasjon

Da vi var kommet til "vinkelen", var det ikke så

langt til toppen "Børkleppen" ca 960 moh.

Tante er en ivrig orienteringsløper

og Minstemann vil gjerne bli med å finne postene

Naturfaglæreren har ikke helt fri..
er vel egentlig litt overrasket over å finne libeller så høyt

og unna stille vann...men men, kan det være en metallibelle, tro..?

Snekkeren, sikkert glad for snekrefri..

Vi fikk ei lita Golden-frøken som sov resten av dagen

etter denne turen...

Her er nok et fantastisk område å gå på

ski om vinteren.

Et stengsel mot rådyra...

Det blir ingen bilder av vakre blomster...

her er bare svette og slit,

slik setter man bedre pris på hagen sin..

Her skal all gresstorva bort, og som den tålmodige sjel jeg er...not..

kan jeg ikke vente til gubben har vært på fjellet

for å hente jordfresern..

Det hele startet med at jeg ville ha et høyt gjerde

for å stenge ute rådyra...

Snekkeren sa så fint i bryllupstalen:

å være gift med en sunnmøring er som å kjøre dieselbil...

det bråker noe jæv..., men det lønner seg i lengden...

i dag kom det tørt: det har da blitt dyrere å kjøre dieselbila no..

"steingal sunnmøring" har fått ny betydning...

Dette bedet bekrefter det en venninne fra Russland,

urteeksperten, uttalte en gang

"alle hageeiere har en personlig fiende: skvallerkål"

Her forsvinner siste rest av plommetreet,

kjekt med snekker...

Trommisen syns det var trist å fjerne treet,

fordi en gang han hadde glemt nøklene

sto han her og åt plommer til fjortisen kom hjem fra skolen...

Jeg har fjernet alt gress i den nederste hagen,

ca 150 m2.

Et stort område har blitt Pergola og Drivhus,

mye har blitt blomsterbed,

og resten er dekket med singel,

sort og hvit perlesingel fra Averøy Betong..

Vi må en tur til Oppdal for å hente tråkkheller..

Alle må hjelpe til...
Her var det mange store Rhododendron
og mye Skvallerkål.
Har klippet helt ned Rhododendronene,
og latt to stå igjen.
Disse gamle sortene tåler veldig godt kraftig beskjæring
og de har blitt veldig frodig og fin.
I bakgrunnen er en duftskjærsmin som er avblomstret.
Den har fått litt beskjæring, men tåler litt til.
Jeg jobber veldig med ugresset,
og tror et år med svart plast kan gjør susen
Har selvsagt tykk veiduk under grusen,
men avispapir i overgangen for å hindre ugresset i startfasen
tror jeg er lurt.
jeg legger jord oppå, og neste år er nok avisa borte.
Jeg mixer betongstein og runde steiner som jeg finner
både på stranda og i skogen.

Vi har faktisk hatt de første gjestene

under Pergolaen i dag.

Det var veldig koselig, spesielt da det kom noen

regndråper, var det kjekt å ha blitt enige om takplater...

Det blir nok likevel koseligere når jeg får malt

og hengt opp litt forskjellig.

Neste år håper jeg på mange klatreplanter.

Glassene har ventet på denne dagen i to år,

jeg kjøpte dem i en liten koselig dansk butikk utenfor Hornbæk

Morelleskålen og den koselige voksduken

fant jeg på Låvebutikken.

Arbeidsstøvlene parkert for kvelden...

Ha en super sommerkveld.